Smia og Telegrafverkets anlegg
Den gule murbygningen vi ser i dag (2022) var én av to murbygninger som opprinnelig sto her. I en tidlig periode skal det ha vært bekfabrikk i den ene bygningen. I den andre (se øverste bilde) skal det ha vært leketøysfabrikk og en smie. Smia produserte blant annet kabelfester til jernbanen. Dette er noe usikre opplysninger.
Bygningene ble oppført omkring år 1900.
Telegrafvesenet (senere Telegrafverket, Televerket og Telenor) overtok stedet i 1924 fordi de trengte en base for montører og et kabellager. I smia ble det nå laget redskaper til telemontørene, og den samme ambolten som står der i dag ble benyttet til dette arbeidet. Eksempler på ting som ble laget var krakker montørene satt på når de var nede i grøftene og skjøtet kabler, og blymuffer som ble lagt rundt kabelskjøtene for at det ikke skulle trekke inn vann.
Senere ble den ene bygningen revet. og den som står igjen var den som inneholdt smia.
I bygningen som ble revet, var det da smørehall, sveiseverksted og vaskehall.
Telegrafvesenet eide for øvrig et stort område øst for smia. Der Gamle Drammensvei omsorgsbolig (etablert 2015) ligger i dag, var det et stort lager for skjøte- og fjernkabler. I tillegg var det kontorer for administrasjon, bilverksted og to snekkerverksteder.
Det var satt opp brakker med køyesenger der de ansatte kunne bo. På det meste kunne det være 30–40 arbeidere knyttet til virksomheten. Det ble et lite samfunn av mennesker som levde tett på hverandre.
Bygningen med smia ble vernet i 1997 og ble beskrevet som enestående i sitt slag.
Den ble ifølge Telenor Kulturarv (tidligere Telemuseet) solgt til Bærum kommune i 1999 (Ifølge Historien om Stabekk − og stabekkingene skjedde salget i 2010). Telenor Kulturarv har i dag (2018) ansvar for kulturminner på tomta.
I 2017 ble det laget nytt fundament for bygningen og fasaden ble pusset med kalkmørtel og deretter malt.
Telenor Kulturarv fikk kontakt med metallkunstneren Therese Mathiesen og kolleger av henne, og det ble åpnet kunstverksted i den gamle smia. Åpningen fant sted en septemberdag i 2015, da det ble holdt åpen dag med pølsegrilling over essa! Therese Mathiesen har blant annet smidd abstrakte skulpturer på den gamle ambolten. I 2023 var smia bare sporadisk i bruk.
Kilder:
Mathisen, Bjørn Magne. (2020). Historien om Stabekk − og stabekkingene.
Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658
